Fortvilt livssituasjon, og fortvilt over NAV systemet.

Da jeg ble gravid, jobbet jeg på båt. Vi seilte nesten over hele verden de åra jeg jobbet ombord. Fem uker på, og fem uker fri. Da Mammapermisjonen var over måtte jeg si opp jobben min, fordi å kombinere mammarollen og sjølivet ble umulig. Da førstemann begynte i BHG jobbet jeg som vikar i en annen BHG, men vikariatet varte bare noen måneder. Så ble jeg gravid igjen. Da Mammapermisjonen var over med andremann begynte jeg å jobbe i en koselig Hobbybutikk. Så gikk den konkurs.

Det er ikke lett for meg å finne jobb, da gubben jobber på båt og er veldig mye borte. Jeg bur i Halden og Familien min på Sunnmøre ,75 mil unna. Derfor er jeg 100% alene med ungene, når mannen er på jobb. Skal jeg få jobb og unger til å fungere, er jeg avhengig av en dagtidsjobb Mandag til Fredag. Noe som desverre ikke vokser på trær.

Ble derfor veldig glad da jeg for litt siden fant meg en liten jobb. Som innebar rydding og vasking av rom, servering og lage mat. Det var ingen fast stilling, men litt nå og da. Perfekt og begynne med til jeg fant noe fast. Så fikk jeg styre dagene selv. Siden det ikke var noen fast stilling, måtte jeg passe på og ikke jobbe over 50%, slik at jeg fikk lønn både fra jobben, og Dagpenger fra NAV. Kjedelig at det skal være sånn. Men man skal jo overleve også. Jeg jobbet 11 timer på en 14 dagers periode. Ventet inn Dagpenger, men de kom aldri. Ringte NAV, for å finne ut hva som hadde skjedd. Da fikk jeg til min store fortvilelse vite at siden jeg hadde 10% fast stilling på forge jobben min, så mistet jeg dagpengene om jeg jobbet tre timer eller mer. Eller altså, da fikk jeg kun lønn fra jobben, og ikke noe fra NAV. 8000 kroner borte vekk. Rett i dass. Penger som jeg virkelig trengte.

Jeg ble så trist og lei meg, at jeg hadde ikke ord. Mulig jeg overreagerte, men jeg syns ikke det er riktig og bli straffet for at man vil jobbe. Er det ikke det de skal oppmuntre oss til da? Hjelpe oss til å komme ut i arbeid? Så da måtte jeg ta tidenes verste telefon. Ringe sjefen min og si at jeg ikke kunne jobbe for han noe mer. Jeg har ikke råd. Jeg taper for mye penger. Jeg gikk fra å være lykkelig over og endelig hadde funnet meg en liten jobb, til å få meg ett slag rett i trynet, og ble 100% arbeidsledig..igjen. Ett skritt frem, og to tilbake.

Noen andre som ikke blir kloke på dette systemet?

Hilsen ett fortvilet spørsmålstegn.

11 kommentarer

Helen Sævik

29.10.2013 kl.20:34

For ett system!!!!!!!! Glade du teke opp ditte Jeanette!

Jeanette

29.10.2013 kl.20:59

Helen Sævik: Ja, håpe virkelig nåken teke å forandra på systemet snart. Ekje rett at en skal bli straffa før å ha lyst til å jobbe. Ej synst at litt e bedre enn ingenting:-/

Lillian Abeltun

29.10.2013 kl.22:12

Mykje som er gale i NAV systemet. Håper dei kan gjere noke med det.

Jeanette

29.10.2013 kl.22:15

Lillian Abeltun: He snakka med fire forskjellige no. Bedt på mine kne, at dei må få prøve og ordne det sann at ej fe jobba, uten å tape på det. Dei sei dei e på saka no. Så vi fe bære krysse hænde og føte:-)

wendysinfamilie

29.10.2013 kl.23:32

Er virkelig ikke til å forstå seg på dette nav systemet vi har noen får alt og andre som gjerne vil og prøver får ett slag i ansiktet :)

Håper det ordner seg for deg

Klemme på

Jeanette

29.10.2013 kl.23:44

wendysinfamilie: Nei, det skal i allefall vere sikkert og vist! Man skulle jo tro at det skal lønne sej å jobbe? Vi får krysse armer og bein for at det ordner seg..til slutt:-) Klem!

Franz-Rudi Warnes

30.10.2013 kl.07:07

Ikkje sann det skal vere.Når vi blir oppfårdret til og jobb så må vi få nokke i gjenn før det oxo.Vi skal ikke tape på og jobbe

Jeanette

30.10.2013 kl.13:45

Franz-Rudi Warnes: Heilt einige i det du skrive Franz. Det e jo heilt bakvendtland ditte systemet!

Sara

07.11.2013 kl.23:02

Hvorfor kunne du ikke bare beholde den jobben du hadde, og deretter funnet en jobb du kunne hatt ved siden av?? Slik at du faktisk slapp å være avhengig av NAV og kan jobbe på ordinært vilkår slik som oss andre...

Jeanette

12.11.2013 kl.20:08

Sara: Hadde 3 jobber på en og samme gang før jeg fikk barn. Jeg er ett arbeidsjern av de sjeldne! Nå har jeg to barn. Ei på 2 og en på 4. Har en mann som bare i år, har jobbet borte(på båt) ca 8 av 12 måneder. Jeg har ingen familie her til å hjelpe meg med ungene når mannen er på båten, ofte på andre siden av jordkloden. Da er jeg 100% alene med barna. Familien min bur 12 timer med bil borte her i fra. Jeg har søkt på alle jobber som finst her, menne dagtidsjobb mandag til Fredag vokser ikke på trær. Andre jobber med kveld og helg, sliter sjefene med å forholde seg til min livssituasjon, med en mann som er så mye borte, ingen fast turnus, og det at jeg ikke har noen til å hjelpe mej med barna. Kom gjerne med tips, siden det virker på deg som om at dette ikke er noe problem å ordne opp i:-D Har du lest innlegget føresten?! :-)

Anniken

15.11.2013 kl.15:56

Barna kan jo bare begynne i barnehage? Da har du masse tid til jobb:)

Jeanette

16.11.2013 kl.20:44

Anniken: Begge to he 100% BHG plass:-) Så JA ej he MASSE tid til jobb:-) E ikkje det som e problemet. Problemet e å finne en dagtidsjobb Mandag til Fredag. Som ej skrive i innlegget over her;-)

Skriv en ny kommentar

Jeanette

Jeanette

29, Herøy i Møre og Romsdal

Født og oppvokst på Sunnmøre, men har bosatt meg i Halden, med sambueren min. Vi har to barn sammen. Mirakel gutten Kim Frode som ble født den 22.07.09. Perfekt og velskapt<3 Som vi 3 uker senere holdt vi på å miste pga GBS infeksjon. Har skrevet om den tøffe tiden under "SYKEHUS HISTORIEN". En frisk og fin Prinsesse Hermine ble født den 30.07.11.<3 Blir VELDIG glad om du legger igjen ett lite spor:-)!

Kategorier

Arkiv

hits